Søker: Gode eksempler offline

«Hva skal jeg med mat og drikke, bare jeg har 4G?»

Slik setter Bergens nye stjerneskudd Mathea-Mari Glittenberg ord på hverdagen for mange. Melodi Grand Prix junior-vinneren har forklart i flere intervjuer at sangteksten ble til etter å ha sett hvordan mange av vennene var mer opptatt av å legge ut bilder fra det som var gøy, enn å faktisk være til stede i det som skjedde.

Det kan se ut til at teksten traff stemmegiverne hjemme, selv om summen av en suveren stemme, rutinert scene-opptreden og et karismatisk smil kanskje hadde vært sterk nok til å vinne i seg selv. Online-samfunnet er imidlertid noe de fleste har en mening om, ganske enkelt fordi ingen slipper unna det. Også jentetrioen Disel fra Vestfold hadde skjerm-livet som tema i MGP jr. Vi har dessuten sett hvordan NRK Super nylig ble kritisert for årets BlimE-sang. Både barn og voksne oppfattet teksten som ensporet og misforstått idyllisering av fellesskapene i sosiale medier.

Sosiale medier er hyppig debattert og kommentert i de fleste media, og kanskje like hyppig drøftet i samtaler oss i mellom, hvis ikke en tekstmelding avbryter praten før den kommer skikkelig i gang. Sosiale medier og skjermer former og styrer kort og godt de fleste av våre fellesskap, om enn i varierende grad.

Telenor opplevde en vekst i datatrafikken på 118 prosent fra juli i fjor til juli i år. – Aldri tidligere har nordmenn vært så aktive på mobilen eller nettbrettet. Vi surfer stadig mer (…), sier Bjørn I. Moen, leder for Telenor Norges mobilvirksomhet.

Stand-up komikeren Patton Oswalt skriver om sosiale medier i en kommentarartikkel i siste utgave av Time Magazine. Hans påstand er at det er de voksne godt over førti, som er mest avhengige og minst kritiske til sin konstante online-tilværelse. Årets MGP jr er vel i seg selv et korrektiv til Oswalt. Både unge og eldre er fanget i nettet. Det positive er jo at både unge og eldre også merker tomheten og savner ekte vare: Ekte samtaler, ekte oppmerksomhet, ekte fellesskap.

Vi forventer som regel mer av voksne enn av barn. De voksne skal ta vare på, lære opp og utruste de små. Slik tenker nok de fleste av oss, men tar vi konsekvensen av det fullt ut? Lytter vi til hva de store barna eller de små ungdommene – tweens – egentlig sier?
Mathea-Mari beskriver online-samfunnet med snert og presisjon, men hun byr ikke på noe konkret alternativ. Hun gir oss ingen løsning på problemet, og hvorfor skulle hun det? Vi forventer ikke at 13-åringer skal løse problemene våre. Men 13-åringer skulle ha rett til å forvente at vi voksne prøvde å løse dem.

Det ironiske er selvsagt at vinneren som synger om temaet nett-avhengighet selv har brukt internett bevisst på veien mot rampelyset. Allerede i 2009 kunne du finne hennes Youtube-konto og se en smilende, selvsikker 8-åring presentere seg og fremføre et musikal-nummer fra Les Misérables. Slik fortsetter videoene å komme, stadig bedre og mer profesjonelle.

Hvis du er veldig flink til å synge og opptre, da er det lurt å være på Youtube. Justin Bieber ble jo i sin tid oppdaget via en hjemmelaget video der, ble han ikke? Hvem vet? Noe lignende kan skje igjen før man aner. Men jenta som er i ferd med å bygge seg en karriere med Youtube og facebook som hjelpemotorer, ser også godt fellene i de samme mediene.

Måtehold i dag handler ikke bare om pengene vi bruker og maten vi spiser. Mathea-Mari er bare en av mange som setter fråtsing i megabyte på dagsorden.

Hvordan reagerer vi?

Anethe Vidjelund Birkeli, redaktør KrdOnline. Artikkelen stod som Kulturnotat i Dagen 11.09.2014