Apologetikk skaper trygge kristne

Av Egil Sæbø

Apologetikkens plass i trosopplæringen har fått særlig oppmerksomhet etter konferansen Veritas på Bibelskolen i Grimstad i slutten av oktober. I ordskiftet etter konferansen ble apologetikken særlig relatert til sjelesorgen, og professor i sjelesorg Tor Johan Grevbo sa i følge avisen Vårt Land at man i forholdet mellom den kristne troen og vitenskap/rasjonalitet «alltid vil stå med et regnestykke som ikke går opp».

– Det er ikke vanskelig å være enig i dette forstått som en advarsel mot en overdreven tro på fornuften. Men problemet i vår postmoderne tid synes oftere å være det motsatte. Man gir opp fornuften og ender i en «irrasjonell tro» der man gir seg sine «valg» og «følelser» i vold, sier Hinderaker som underviser på programmet kommunikasjon og livssyn (KL) på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

Høgskolelektoren setter fokus på at dette forsterkes av en ganske utbredt anti-intellektualisme i kristne miljøer. Man dyrker «Jesus i hjertet», og tar ikke på alvor apostelen Peters ord om alltid å være «klar til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier». (1 Pet 3,14f.)

– Dette skaper kristne som er usikre i troen, redde for spørsmål og som kvier seg for å dele troen med skeptikere. I kristent arbeid trenger vi en balanse mellom «hode, hjerte og hender», mellom det tankemessige, engasjement og aktivitet, sier Hinderaker.

I midten av november kunne religionspedagog Elisabeth Tveito Johnsen legge fram resultater fra sitt doktorgradsarbeid om trosopplæring i Den norske kirke. De viser at det legges så mye vekt på aktiviteter og læring av fakta at trosopplærerne ikke får tid til å snakke med barna om tro.

Høgskolelektor Hinderaker mener at det her kan være flere ting som må balanseres.

– Vår erfaring er at kirkens trosopplæring ikke har tatt nok på alvor livssynsmangfoldet. Trosopplæringen skal ikke foregå i en «silo», men skal forholde seg til tidens spørsmål, innvendinger, myter og livssynsalternativ. Her er store muligheter og utfordringer, sier Hinderaker og påpeker at det er en sentral oppgave for apologetikken å vise den kristne troens relevans og troverdighet.

I et intervju med avisen Vårt Land viser professor Grevbo til erfaringer innen sjelesorg der konflikten mellom tro og fornuft hindrer mennesker i å tro. Det er også Hinderakers erfaring at mange opplever en slik konflikt. I dette ryddearbeidet trenges både apologetikkens og sjelesorgens perspektiver.

– Grevbos anliggende er at tro ikke må reduseres til det rent intellektuelle, og det støtter jeg fullt ut. Men apologetikken kan hjelpe å rydde opp i tankemessig forvirring. For eksempel er mange forestillinger om konflikt mellom ‘tro’ og ‘fornuft’ basert på misforståelser og myter. Når dette er ryddet opp i, kan så sjelesorgen ta samtalen videre til andre områder i livet.

På KL-studiet ønsker vi å tenke helhetlig om mennesket og om troen. Derfor har vi knyttet til oss sjelesørgerisk spisskompetanse gjennom Arne Tord Sveinall, som i en årrekke har vært leder av Sjelesorginstituttet ved Modum, påpeker Hinderaker.

– Å tro på Jesus skjer aldri i et tomrom. Dersom kulturen har spredt et inntrykk av at Bibelen er eventyr, Jesus er en myte, og vitenskapen har motbevist Gud og at tro er en følelse, så er det veldig vanskelig å ‘tro’. Vi trenger å møte disse forestillingene og vise hvordan budskapet om Jesus er både relevant og troverdig, sier Hinderaker.

– Hva tenker du om apologetikkens rolle i dag?

– Det er viktig å fremholde at apologetikk ikke er bare for fagfolk, men noe alle kristne trenger å ta på alvor, og noe som er viktig i vår hverdag. Apologetikken er viktig både utad i møte med annerledestroende, og innad for kristne selv. Den har også flere roller: En defensiv rolle i å rydde vekk hindringer for troen, en konstruktiv side ved å gi gode grunner for troen, og en offensiv rolle hvor kristne kan utfordre og dekonstruere alternativene.

KL-studentene melder at apologetikk-studiet ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen fornyer og stryker dem i deres liv, tjeneste og studier.

– Mange forestillinger om konflikt mellom ‘tro’ og ‘fornuft’ basert på misforståelser og myter. Når apologetikken har hjulpet til med å rydde opp i dette, kan så sjelesorgen ta samtalen videre til andre områder i livet, sier høgskolelektor Bjørn Hinderaker.

– Vi opplever å være del av en internasjonal renessanse for kristen apologetikk hvor vi er med å skape kristne som er mindre redd for spørsmålene, som får ny interesse for å engasjere seg i samtiden, og som får ny frimodighet til å forklare og forsvare troen i møte med skepsis og livssynsmangfold, sier Hinderaker.