I likhet med forskerne i Harald Eias "Hjernevask" kunne nok de fire ungdommene svart mye bedre hvis de bare hadde fått tenkt seg om. Likevel er svaret de gir bekymringsverdig famlende. Særlig med tanke på at de deltar på en kristen festival, der de har lyttet til massevis av forkynnelse og hatt gode trossamtaler med sine venner.

Er den kristne troen fornuftig – eller sann? Kan vi ikke bare svare vagere på det første spørsmålet, for å slippe unna det vanskelige oppfølgingsspørsmålet? Kan vi ikke bare holde oss til formuleringer som "det trenger ikke være fornuftig", eller "det er nok for meg at det føles rett?"

Selvsagt kan vi det. Men da gjør vi samtidig to valg. For det første bøyer vi oss for et postmodernistisk krav om å avstå fra sannhetskrav, og nedvurderer den kristne tro til en subjektiv følelse. Følelser svinger, og hva om det ikke føles rett for meg? Hvorfor skulle noen satse livet sitt på den kristne troen, bare fordi du mener det føles rett?

For det andre bryter vi med en apologetisk tradisjon som stammer helt fra kirkens første tid, nemlig å være etterrettelig og faktaorientert når vi gjør rede for evangeliet. Det er nok å nevne Lukas som går grundig gjennom hva som har hendt, Paulus som drar til Jerusalem for å forsikre seg om at han har riktige fakta eller Peter som understreker at de var vitner til det som hadde skjedd. De forstod at evangeliets framgang i stor grad ville avhenge av troverdigheten i budskapet.

Noen kan hevde at den kristne tro ikke skal sies å være fornuftig, fordi det mest sentrale elementet, Jesu kors, strider mot hva vi opplever som naturlig. Men det skader ikke korsets troverdighet om vi kan sannsynliggjøre at Jesu død faktisk var en historisk hendelse! Det er ikke til skade for evangeliet om vi for eksempel argumenterer med at disiplenes offervilje tyder på at de faktisk så sin Mester oppstått! Det er ikke ufornuftig å tro at noe ekstraordinært har hendt, dersom det finnes gode grunner for å tro det.



På www.snakkomtro.no ønsker vi i Damaris Norge å bidra med ressurser som kan hjelpe kristne til å svare bedre på dette spørsmålet. Her finner kristne ledere praktisk hjelp til relevant formidling av den kristne tro.

Vårt nye tidsskrift Theofilos, som er et fellesprosjekt mellom Kommunikasjon- og livssynsstudiet på Mediehøgskolen Gimlekollen og svenske CredoAkademin, er startet for at troende mennesker skal tenke og tenkende mennesker tro. Vi er heller ikke alene om å sette søkelys på dette anliggendet. Den ferske boken Troverdig tro (Luther Forlag, 2010) er et annet eksempel.

Er den kristne tro fornuftig – eller sann? I så fall, hvorfor det? Disse to enkle spørsmålene bør fungere som kontrollspørsmål for alle som er bibellærere, menighetsledere, eller på andre måter har ansvar for å lære opp unge mennesker i den kristne tro. Undervisning og forkynnelse må legges opp slik at unge kristne settes i stand til selv å gjøre rede for det håp de eier, slik Peter oppfordrer oss til (1 Pet 3,15).