 |
Nytt i Kulturvinduet |
 |
|
|
|
|
Sex and the City 2
|
Av Anne Solfrid Brennhovd
|
|
Tittel
|
Sex and the City 2
|
|
Originaltittel
|
Sex and the City 2
|
|
Genre
|
Komedie
|
|
Produsent
|
Michael Patrick King
|
|
Regi
|
Michael Patrick King
|
|
År
|
2010
|
|
Land
|
USA
|
|
Aldersgrense
|
Tillatt for alle
|
|
Premieredato Norge
|
04.06.2010
|
|
Produksjonsselskap
|
Warner Bros. Pictures
|
|
Distributør
|
Sandrew Metronome
|
Da den første filmversjonen av tv-serien
Sex and the City
rullet over kinoskjermene, bølget en diskusjon i kristne filmblogger og nettaviser i USA. Det kjente, kristne magasinet
Christianity Today (CT), grunnlagt av Billy Graham og har mer enn 10 millioner visninger på nett hver måned, sendte en anmelder for å se filmen. Camerin Courtney gav filmen tre stjerner (av fire), blant annet for å ”ta på alvor hvor vanskelig det kan være å bevare et forhold i en postmoderne tid”.
Courtney kommenterte at både den opprinnelige TV-serien og filmen er mykporno iblandet en raus dose materialisme. Men hun påpekte også at filmen gav god underholdning, og at enslige, også kristne, kunne relatere til gledene og sorgene Carrie og vennene opplevde, selv om de strever med å balansere ensomhet og en lengsel etter romantisk kjærlighet med en forpliktelse til renhet og utsagn som ”sann kjærlighet venter”. Artikkelen var ikke positiv til den promiskuøse seksuelle oppførselen
 og den outrerte materialismen. Anmelderen sa derimot tydelig at enkelte sannsynligvis ikke burde se filmen.
Mange lesere var kritiske til hvordan
Christianity Today, som hevder å levere ”nyhetsanalyser og kommentarer fra et bibelsk perspektiv” kunne gi dette materialet tre stjerner og ”et skuldertrekk”. Enkelte hevdet at bakgrunnen lå i endringene som kom ved introduksjonen av den ”sexpositive” feminismen som begynte tidlig på 90-tallet. Disse holdningene har nå gjennomsyret vår kultur på en slik måte at til og med evangeliske kristne, som CT, ikke ser trenden og faren.
Ted Slater, redaktør i Focus on the Familys magasin
Boundless ba i et åpent brev redaktørene i Christianity Today om å gå tilbake på sin ”Guds-bespottende reklame for denne skammelige filmen”, og å ”ikke forsøke å peke på de gode sidene ved filmen som kan virke forsonende”. Brevet Slater skrev, hadde tittelen ”Christianity Today har velbehag i seksuell perversjon”.
Andre gikk i forsvar for CTs valg om anmelde filmen. Mark Moring, også anmelder for CT, hevdet at en film som nyter en så enorm popularitet ikke neglisjeres. Moring pekte på at nettopp i faktorene som opprører mange ligger behovet og grunnlaget for oppgjør og frelse.
Sex and the City 2
hadde nylig kinopremiere, og det ble markert verden over. Fortellingen om de fire venninnene fortsetter, nå med fokus på hvor viktig det er å ta vare på venner og å ta seg pauser fra strevsomme hverdager med familie og ektefeller. Bare Samantha har kommet frem til at singellivet er det beste, da det å holde seg til en seksualpartner resten av livet synes for tyngende. Samtidig er det ikke gitt at de tre andre skal holde fast ved sine partnere. Den etterlengtede pausen fra hverdagen kommer når Samantha får tilbud om tur for fire til Abu Dhabi, en reise som på alle områder er ekstremt ekstravagant, og som innebærer fristelser i fleng for i alle fall to av jentene.
- Påtrengende pluralisme, skriver Stavanger Aftenblad.
- Den ramme materialismen ville vært vemmelig nok i seg selv, den trenger ikke den ubehaglige eimen av naiv eksotisme på toppen, skriver Dagbladet. Uavhengig av bakgrunn, reagerer mange anmeldere på elementer av manglende respekt for andres kultur og religion, av usmakelig egoisme og av målet
 om å umiddelbart oppnå egne behov. Det er nesten som om det finnes en usynlig moralsk grense som er tråkket over.
Mark Morings poeng om å bruke tid på
Sex and the City for å kunne se hva som gjør at den fenger noen og opprører andre, berører spørsmål som vi gjerne kunne ha stilt oftere. ”Populærkuluren speiler den kulturen den selv er med på å skape”, sier filmkjenneren Romanowski. Hvilke holdninger og verdier kommer egentlig til uttrykk i populære filmer? Hva sier så dette om samtiden vår, og hvordan kan vi møte dette fra et bibelsk perspektiv? Preges vi noen ganger av likegyldighet til slike spørsmål?
Sex and the City 2
kommer til å bli sett av naboen, av klassekamerater, av læreren, av mennesker med ulik tro. Dem som ikke ser filmen, kan nesten ikke unngå å høre om den. Hvordan forholder vi oss til det? Filmen har alt hatt stor innvirkning på salg av moteklær. Det er ingen grunn til å tro at ikke venninnenes holdninger og handlinger også påvirker. Vi kan lære minst to ting av debatten om den forrige filmen: Vi kan velge å lukke øynene og ikke forholde oss til holdningene og handlingene som kommer fram i filmen, eller vi kan forsøke å plukke opp elementer for å ha en plattform for samtale.
Det andre er like viktig: vi skal være nøye med hvilke inntrykk vi kjenner oss rustet til å motta. Men enten vi konkluderer med å se en slik film eller velger å bare lese om den, er utfordringen den samme: vi kan ikke neglisjere slike populære filmer.
Artikkelen er også publisert i spalten
Kulturblikk i DagenMagazinet
|
(14.06.2010)
|
|
|